17.12.09

Vi dør så langsomt...

En gang i 1993 kom Bertrand Besigye med sin diktbok Og du dør så langsomt at du tror du lever som umiddelbart fikk anerkjennelse og et publikum utover den vanlige menigheten som leser diktsamlinger. Det er en frase som får folk til å tenke. Den kjente engelske poeten W.H. Auden skrev i sin tid:
If we really want to live, we'd better start at once to try;
If we don't, it doesn't matter, but we'd better start to die.

Det biologiske livet er en automatisk prosess, så lenge vi tar oss av kroppens behov. Men det å leve i poetens betydning av ordet er ikke noe som skjer av seg selv. Det er det motsatte. Hvis vi ikke tar kontroll over kreftene og valgene vi står overfor, så vil vi bli kontrollert av ytre krefter som har sine agendaer. De biologiske instinktene vil bruke oss til å reprodusere sitt genmateriale, kulturen som vi forbruker vil hevde sine verdier og institusjoner; og andre mennesker vil prøve å ta så mye energi som mulig for å fremme sin agenda, uten hensyn til hvordan det påvirker oss.

Så hva mener poeten med å leve i denne sammenhengen? Det er naturlig nok ikke biologisk overlevelsen man sikter til. To personer være i samme situasjon men fungere totalt forskjellig ut fra holdninger og måten de takler ting på. Vi trenger konkrete eksempler for å illustrere en god måte å leve på. Det holder ikke å betrakte dette utenfra. Strømmen av bevissthet inneholder grepet vi har i forhold til det vi erfarer.

I dagens samfunn har teknologien festet sitt grep på kropp og sinn. Sosiale media har nådd nye høyder og alle fra 6 til 60 år knyttes opp mot den virtuelle virkeligheten. Det norske folk finner flyt foran skjermen. Det gode liv er der ute på nettet. Internett og ny teknologi utløste en bølge med optimisme på 1990-tallet. "Vi er kroppløse på internett" var mantraet som ble gjentatt på 90-tallet. Mange år senere er teknologien på vei inn i hjemmene, skolen og på arbeidsplassene. Det nytter nok ikke å være reaksjonær. Det toget har gått. Men hvor mange poeter griper fatt i den nye virkeligheten og forsøker å skille klinten fra hveten. De umiddelbare reaksjonene i en situasjon er ikke nødvendigvis mulig å sette ord på. Gjennom å bli mer preget av teknologien har vi fått øynene opp for hva datamaskinen ikke kan gjøre på godt og vondt.

Kanskje sitter vi med ryggen til. Eller som en kjent dansk filosof sa: Livet leves forlengs, og tenkes baklengs. Vi skjønner ikke hva som skjer med oss før lenge etter det har skjedd. Vi oppdras til å benytte oss av substitutter og surrogater som Bjarte Breiteig skrev om i sin glimrende novelle "Stockholm" fra Surrogater (2000) som foregrep mye av virkeligheten som nå sprer seg i de tusen hjem. Jeg etterlyser ikke moralisme eller en begrepslig forståelse av situasjonen, men konkrete beskrivelser, humor og sanselighet med utgangspunkt i den nye virkeligheten. En fokus på strategier man kan bruke for å ta tilbake kontrollen og grepet på sitt eget liv.


nintendo sounds
from the backseat - music from
a distant future


(erik boye - 2009)

1 kommentar:

Anonym sa...

Veldig viktig det du skriver om den virtuelle virkeligheten.

Tror det kommer bli et enda mer sentralt tema i poesien etterhvert ( hvordan den virtuelle virkeligheten former vår idenitet), og det blir interessant å se hvordan det formmessig gir seg utslag.

Irene