5.5.09

Tirsdag: De klokes panikk

Vi vedtok fast avstand mellom skyene
Vi undersøkte sjøene ved å tappe vann
Vi helte vann i fløten og fikk melk

Vi forvekslet flekkene med et mønster
Vi brukte prislappene som varer
Tall ble ikke lenger nevnt i dannet tale

Vi viste hverandre dette bildet:
Helten i døren, gikk han ut eller inn?
Vi diskuterte hva som var innenfor

2 kommentarer:

Anonym sa...

Her, i det andre diktet, flyttar Johannesen nivå, tykkjer eg. Her er meir av aktuell (framleis aktuell) påpeiking, kanskje inspirert av forfattaren sitt aukande politiske engasjement. Avslutninga vrir da over til kritikk av tåkete problemstilling (som ikkje er mangelvare).

ErikB sa...

Kanskje en kritikk av en abstrakt tilnærming til konkrete problemer: vi vedtok, vi undersøkte, vi forvekslet, viste hverandre og vi diskuterte. Jeg husker Georg J. kalte Dagsrevyen for underholdning og at norsk utenrikspolitikk er Norgesreklame.. det er mye fraser og tomt snakk. Det er hele tiden en avstand mellom språket og problemet.

Å vedta fast avstand mellom skyene kan være et politisk vedtak som er uten røtter i virkeligheten og bunner i en manglende forståelse av den.

Et annet moment som jeg mener Georg J. er inne på her: er at det vi er opptatt av er et begrenset perspektiv: når flekkene blir mønstre er det fordi vi utelater og forenkler ting. Det kan for eks. være formålsorientert tenkning som fokuserer på nytten av ting.

Det er også element av marxistisk tankegang: prislappene/aksjer er en mulig tolkning...

Dødstall blir ikke nevnt: Vietnam... eller andre tall som ikke tjener det forenklede synet på verden.

Men denne helten? Revolusjonshelten, Kunstneren, Jesus... eller noe helt annet? Skal ute og inne settes i forbindelse med flukten? Det man flykter fra er status quo, men hva er man på vei mot? Utopiene. Den politiske? Den religiøse? En ny form for opplysthet...?