Brageprisen har valgt å fokusere på poesi i den såkalte åpne klassen i år. Her er det ingen overraskelser, etablerte navn innenfor norsk poesi. Rimbereid har satt ny norsk rekord i ekstatiske anmeldelser i løpet av høsten og er vel en klar vinner allerede. (Han hadde den forrige rekorden med Solaris Korrigert). Hødnebø har den lengste anmeldelsen, i Morgenbladet, der Janike Kampevold Larsen, gir et dypdykk i hennes tankeverden. Jeg venter litt med å kommentere samlingene til jeg har lest dem selv.
Her følger en omtale av de nominerte ( hentet fra brageprisens nettsider) :
Jury: Kaja Schjerven Mollerin, Per Roger Sandvik, Inger Stenersen.
Tittel: Den mest tenkelige av alle verdener
Forfatter: Ingvild Burkey
Forlag: Forlaget Oktober
Ingvild Burkeys andre diktsamling, Den mest tenkelige av alle verdener, springer ut av en undring over hvordan våre forestillinger om verden dannes. Hvordan erfarer vi verden? Hvordan ser den ut med andres blikk? Hvor gyldige er erfaringene våre? Og hvordan ivareta dem, formulere dem? Burkeys dikt nærmer seg disse spørsmålene på en tenksom og forpliktende måte. Som helhet er samlingen både ambisiøs og solid gjennomført.
Bokas utgangspunkt er den verden som for mange gjerne fremstår som mest tenkelig, nemlig de omgivelsene som daglig omgir en. Diktene orienterer seg ut fra det kjente og nære – huset, soverommet, terrassen, hagen utenfor – men søker samtidig å problematisere sin egen måte å ordne og kategorisere verden på. Disse forskyvningene kommer blant annet til uttrykk i skildringen av mellommenneskelige relasjoner, der for eksempel barnets til dels naive virkelighetsforståelse står i sterk kontrast til den voksnes, og de bidrar til å skape en uro som forstyrrer den tilsynelatende harmonien i diktene.
I Den mest tenkelige av alle verdener makter Burkey å gi dagligdagse situasjoner et skjær av annerledeshet. Diktene er skrevet i et enkelt, men svært presist språk, og gjennom pregnante bilder evner de å ivareta en kompleks og motsetningsfylt verden – en virkelighet som kan være både konkret og abstrakt, sanselig og drømmerisk.
Tittel: Herbarium
Forfatter: Øyvind Rimbereid
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Herbarium er Øyvind Rimbereids fjerde diktsamling. Som tittelen antyder, tar boka form som en utforskning av blomsterdiktet. Samlingens dikt utfolder seg med andre ord i dialog med en gammel, enn si foreldet, lyrisk sjanger – dels som et forsøk på å minnes hva blomsterdiktet har vært, og dels som en bestrebelse på å finne ut av hva det kan være. Slik kunne man si at boka plasserer seg i skjæringspunktet mellom tradisjon og spekulasjon; den tenker rundt det poetiske på en like dristig som kunnskapsrik måte.
At diktene i Herbarium gjør krav på betegnelsen blomsterdikt, skyldes både at de alle er oppkalt etter ulike blomster, og at de for en stor del handler om blomster. Men ut fra Rimbereids blomsterløker vokser det også innsiktsfulle og perspektivrike fortellinger om den moderne sivilisasjon, om kapitalismens fremvekst, finanskriser, krakk og bobler, om den tekniskvitenskapelige utviklingen, utryddelsesleire, kriger – fortid og, som i den visjonære Solaris korrigert (2004), en mulig fremtid.
Samlingen demonstrer Rimbereids særegne evne til å utvide, tilpasse og aktualisere tradisjonelle former, samtidig som den illustrerer hvordan han selv aldri slutter å utfordre og fornye sitt eget poetiske uttrykk. Dette bidrar til at Rimbereid i språk så vel som i form og innhold har et uvanlig stort register å spille på.
Tittel: Nedtegnelser
Forfatter: Tone Hødnebø
Forlag: Kolon
Nedtegnelser er Tone Hødnebøs femte diktsamling. Slik forfatterskapets øvrige bøker på ulikt vis vikler seg inn i hverandre, kan årets utgivelse forstås som en utdypning av et allerede påbegynt poetisk prosjekt. For også disse diktene formulerer gjennomgående en lengsel etter å gjøre virkeligheten nærværende, etter å komme inn under tingenes overflate, bak forhengene, forbi selvsagthetene og det vi tar for gitt. De er skrevet med autoritet og ydmykhet, alvor og patos, tvil og tro – kort sagt i en stil få behersker som Hødnebø.
Til tross for sitt konsentrerte og minimalistiske uttrykk favner diktene i Nedtegnelser om et stort univers. Bokstavelig talt, fordi de ofte nettopp skriver inn kosmos, himmelen, stjerner og planeter – og mer overført, fordi de gjennom sin egen oppbygning stadig søker å avsløre omgivelsenes ulike konstruksjoner, det være seg det byråkratiske språket, fremstillingen av krigen eller simpelthen den gjengse vanetenkningen. Kanskje er det også derfor øyeblikket får så stor betydning i Hødnebøs dikt: Glimtvis kan alt se annerledes ut.
Hødnebø nærmer seg verden på en nesten dissekerende måte. Diktene er gåtefulle og fortettede, og tvinger hele tiden leseren til å orientere seg på nytt. Ikke minst derfor har samlingen også et kritisk potensial. Nedtegnelser er på alle måter en betydningsfull bok.
Tittel: Nye ritualer
Forfatter: Cecilie Løveid
Forlag: Kolon
I sin fjerde diktsamling, Nye ritualer, lar Cecilie Løveid diktene kretse rundt ulike former for ritualer og brudd på ritualer. Boka skriver inn alt fra religiøse formularer til hverdagslige og mer personlige rutiner. Samtidig fremstår samlingen som alt annet enn rituell, i betydningen forutsigbar. Bokas fire deler følger døgnets vante tider – morgen, formiddag, middag, kveld – men diktene går sine egne veier, uten å innordne seg kronologien eller andre enhetlige strukturer. Løveids poesi er i det hele tatt enormt variert. Også årets utgivelse illustrerer at hun har en helt særegen evne til å sammenstille og forene elementer fra de mest forskjellige sfærer.
Løveid omtales gjerne som en sjangeroverskridende forfatter. Slik poesien alltid har gjennomtrengt både prosaen og dramatikken hennes, tar diktene ofte form som små fortellinger, dialoger, monologer eller sceneanvisninger. Flere av diktene i Nye ritualer har et episk anslag – de forteller eksempelvis om reiser, opprydninger, fotoutstillinger, gamle konger og nye herskere. Slik trekkes man inn i en verden som nærmest utvides rom for rom.
Diktene i Nye ritualer er rike og kontrastfylte. De fabulerer og kontemplerer, stanser opp og raser videre, løfter fram og dekker til. Samlingen er underlig og viltvoksende, og viser hvilket stort format Løveids poesi har.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar