Da jeg hørte at Paal-Helge Haugen hadde utgitt en kvartett, fire diktsamlinger i en utgivelse, tok jeg en tur innom universitetsbiblioteket og ble 449 kroner fattigere. Den elegante posen inneholdt fire ulike bøker: en grønn bok med tittelen Visum, , en svart Gs bok, en lysegul som heter Dantes oske og en fiolett bok Passasje. De er også angitt en rekkefølge, slik jeg har satt den opp. Visum er altså bok 1, og det er muligens en hentydning til hvilken rekkefølge de bør leses i. Dette er bøker som alluderer til tidligere verk som det gamle testamente og Dantes dikt. De bruker mye sitat og knytter seg opp mot skrift fra Europas tidlige historie. Passasje med undertittelen: Ei draumebok er mindre preget av sitater og allusjoner. Det virker som om Haugen vil føre en slags dialog med de tekstene han alluderer mot og trekke inn samtida som en motvekt til tekstene.
Et innholdsrikt verk
Dette er med andre ord et meget innholdsrikt verk som det tar lang tid og få oversikt over. Men Ingunn Økland har allerede anmeldt verket som helhet og kaller det en litterær milepæl.
Det er antakelig et verk som man må dvele litt lenge ved før man kan si noe om helheten, og som helt sikkert har krevd mye av dikteren. Vi skal ikke se bort fra at dette er et verk med internasjonal nedslagskraft. Må man lese seg opp på den europeiske verk som Bibelen og Divina Commedia for å ha utbytte av dette? Nei, men man blir nysgjerrig på sammenhengen. Mange av diktene står godt alene, spesielt i Passasje og Visum. Som i begynnelsen på diktet "Nedlagt installasjon":
Ein overgitt lyttepost under grå himmel.
Skrapmetall og fråkopla antenner
retta mot ein flekk av kosmisk støv
som kringkastar støvets tungemål.
(..............)
Støv av forbrukte dagar
eller ubrukte. Avlyste daggry
og manifestasjonar av materiens
trøttleik. Her og der innsprengde
lag av berøringar og sølvpust
som berre kan gravast ut
med berre hender.
Ny relavans?
Her henter Haugen bilder fra studiet av verdensrommet og arkeologi for å beskrive de voldsomme spennene menneskeheten rommer. Dette speiles også i skriftas og språkets historie. Dette er på mange måter en renesanse-verk som prøver å favne vidt. Men spørsmålet blir da hva Haugen vil skal gjenfødes i vår tid. Renessansen var vel en slags nytolkning av formene og tankene i antikken. Kanskje er prosjektet til Haugen å gi disse europeiske grunntekstene en ny relevans i vår kultur, og dermed tilføre både en ny dybde og mystikk, men også en ny rasjonalitet og besinnelse.
